¡ Me voy !

Naa forlater Erica endelig Antigua. Sitter i dette oeyeblikk aa venter paa shuttelen, som skal ta meg til San Pedro, en liten by ved den store innsjoeen El Lago Atitlán. Der blir jeg frem til helga. Ikke noedvendigvis bare i San Pedro, men tenkte aa se meg litt om i flere av byene og pueblosene( landsbyene) rundt innsjoen. Til helga kommer jeg altsaa tilbake hit til Antigua for et par dager foer det baerer videre soerover, til Peru eller Nicaragua, med mine svenske venner!

Selvom det kjennes utrolig deilig aa skulle komme meg avgaarde, maa jeg ogsaa si at det er vanvittig trist! Tok idiot-sjekken av rommet i sted, og begynte nesten aa graate. Det lille muggluktende rommet under trappa har liksom vaert hjemmet mitt de siste tre ukene! Trist!
Men naa skal jeg altsaa ut paa reisefot.

Haaper alle har det bra, og at dere mottar telepati-klemmene mine!

Siste dager i Antigua...kanskje?

Naa tror jeg at jeg mener alvor naar jeg sier at jeg tror jeg kommer til aa forlate Antigua og Guatemala innen en uke. Selvom det jo selvfoelgelig er hyggelig her, naa som jeg foeler meg som en del av byen. Idag morres da jeg kom til mitt faste frokost-sted, satte jeg meg ned aa begynte aa lese. Men saa merket jeg meg at det tok lenger tid enn det pleier, uten at noen hadde kommet aa spurt meg hva jeg skulle ha. Saa, daa jeg i mitt indre sinn hadde begynt paa turen til disken for aa bestille frokosten min, kommer en smilende dame mot meg med min faste lakse-bagel og appelsinjuicen jeg alltd bestiller! Hyggelig. Det samme gjentok seg ved middagstid, da jeg entret byens italienske resturant, og damen kom rett til meg med lappen sin og spurte; "Carbonara, ikkesant?" Hun fikk jo sjokk stakkars, da jeg sa at jeg hadde mer lyst paa Bolognese idag..Hehe!

Dette er vel hyggelige, men klare signaler paa at det er paa tide aa begi seg videre...Men hvor?? Hadde en svenskevenn som ville reise med meg soerover, men idag fikk jeg en trist liten mail om at han nok ikke var "riktigt reda at förlata Guatemala", saa da var jeg nok en gang overlatt til meg selv. Julia inviterer meg til Mexico, og det hadde selvfoelgelig vaert knall, men siden ruta mi paa en maate er lagt soerover, tenker jeg at det kanskje er litt langt?? Men hvem vet...For oeyeblikket staar jeg mellom Mexico og aa besoeke Pedro i El Salvador. Sendte han nettopp en mail og inviterte meg selv. Vi faar se hva han svarer, hvis han svarer i det hele tatt!

Denne helga er jeg ikke i Monterrico, for deres kjaere Erica har nemlig begynt sin karriere som freelandsfotograf!! Var paa byen paa tirsdag, da en av Joaquins venninner forteller meg at hun har et modellbyraa, og om jeg vil vaere modell?? Jeg svarte at det nok dessverre er det siste jeg vil, "men trenger du en bra fotograf, saa ring meg!" Jeg trodde dette var en fyllesamtale som alle andre, helt til Joaquin i gaar ettermiddag rekker meg telefonen sin og sier; "Det er til deg."
Da var det altsaa Luz, som hun heter, som ville hyre meg til aa gjoere katalogbilder av nye modeller i byraaet hennes. Jeg ble saa forfjamset at jeg svarte ja paa pletten, og naa kom jeg nettopp tilbake fra min foerste modell-jakt og foto-shoot. (Jobben min bestaar nemlig ogsaa i aa finne skjoennheter paa gata, og overbevise dem om at de vil la seg fange av min linse.)

Det er jo selvfoelgelig moro, men jeg har ingen planer om aa la meg binde i denne byen noe lenger, saa paa moetet jeg skal ha med henne paa mandag planlegger jeg aa si at, "Det var kos aa jobbe for deg, men naa vil jeg komme meg videre."
Men saa, dette evige spoersmaalet; Hvor??
El Salvador eller Mexico, El Salvador eller Mexico?? Noen tips?

Idag var Marco saa snill aa sende meg noen bilder fra den siste tiden her i byen. Etter flere etterlysniger etter bilder av meg (Erica) kan jeg bare si at "no hay!" Det finnes ikke mye av det for oeyeblikket, da jeg finner det aa ta bilde av meg selv foran den ene og den andre turistattraksjonen i byen, eller enda vaerre, alene paa en bar eller resturant, noe uflatterende. Paa en maate som en slags kostatering av min ensomhet, haha!! Ikkesaerlig fristende..Dere faar derfor ta til takke med det som er, jeg tar ikke ansvar for kvalitet, hverken paa min fotogenitet eller annet svada! Men anyways... Tenkte dere vil se?

Jentene paa den lekre takterrassen paa Ummagumma. Hyggelig! Dette er foroevrig fra nyttaarsaften...

Carina, Marco og Saúl. Marco var jo bare saaaa in love med Carina ;)

Se, der var jeg igjen gitt! Sammen med englene Lene og Carina paa Buenas-konsert!

Det var det jeg hadde paa hjertet idag. Snart blir det vel flere artige reisebrev fra denne tranquilo (rolige) delen av verden. Ogsaa skal jeg bli flinkere til aa ta bilder av det jeg gjoer...

¡Adios voz!

Smaa oeyeblikk...

Saa var Erica nok en gang overlatt til seg selv, ute i den store verden. Lene og Carina er naa trygt hjemme paa andre siden av Altlanteren…Sukk!
Denne uka gaar jeg paa spansk.skole. Tenkte det kunne vaere lurt aa friske opp litt gamle kunster. Fire timer hver dag med privatlaerer skal nok monne litt paa kunskapene, ja!

Ellers, kan det se ut som jeg forlater Antigua og Guatemala neste uke. Gutta mine, Saúl og Pedro vil nemlig ha meg med til Pedros paradis I El Salvador. Og siden de er moro aa henge med, og siden alt som er gratis er bra, vurderer jeg aa takke ja ;)

For de som maatte lure, er Saúl den heldige eier av det fantastiske hostellet, Ummagumma, som jeg bor paa her i byen. Pedro er hans venn fra El Salvador, som bare henger her og ikke gir saa mye mening…Igaar var jeg paa byen med Pedro, hvilket var en interesesant opplevelse…makan til loka menneske skal du lete lenge etter. For aa vaere helt aerlig, tror jeg man blir letende forgjeves..Haha!

Skjekk! Ekte backpacker-slipperser! Erica tok omsider hintet og kjoepte noen nye… Disse maatte selvfoelgelig streike foer den foerste timen hadde gaatt paa Animalen sist fredag. Saa dermed ble det aa labbe barbeint blandt glasskaar og dansende mannesker I syv timer. Akk ja!

Som jeg har fortalt tidligere, spiller de gjenlevende medlemmene av Buena Vista Social Club hver onsdag paa resturanten El Cielo (himmelen). Forrige onsdag var det som vanlig liv og leven der. Det er bandet som kan aa lage stemming, det!

Saúl og kidsa

Paa mandag var siste dagen med Lene og Carina. Da ble vi henta I Saúls hompetitten-bil. Saúl raana og Rex (verdens soeteste Retriver-valp) satt aa chillan paa girspaken…(!) Og bare en faktaopplysning; Raaning paa borstein i en bil uten antydning til fjaeringer, er en interresant opplevelse for stumpen ;)
Vi ble fraktet opp i las montañas, til huset til noen kids, som gutta hender med. Og der ble det kosestund til aere for jentene som skulle dra! Hyggelig!

Lene sammen med Pedro, som tok paa seg gangter-fjeset til aere for fotografen (meg).

Monterico-helg!

Ankom akkurat Antigua etter en jobbe-helg i strandparadiset Monterico. Stranda er digg, men det er strengt tatt ikke annet aa ta seg til der nede, saa idéen jeg hadde om aa kanskje bli der en uke, til neste jobbing, ble fort slettet fra hjernebarken...

De to dagene ble allikevel minneverdige...
Paa fredag ble jeg for eksempel objekt for fem soete guatemaltekeres engelsk-eksamen! Oppdraget deres gikk ut paa aa finne en utlending (helst med engelsk-kunnskaper...), for saa aa filme en samtale med denne (meg). Etterpaa maatte jeg gi hver og en av dem en karakter, og ettersom jeg ikke har dn minste peiling paa det guatemaltekiske karaktersystemet, aner jeg heller ikke hva jeg gav dem...Men de smilte og sa jeg hadde redda dagen, saa da gikk det vel bra (!)

Saa kom loerdagskvelden paa El Animal. (Fredagen gikk rimelig rolig for seg...)
Og for alle som maatte ha faatt feil inntrykk paa sin vei; Verdens mest usjarmerende vesener er hverken én meter hoeye guatemaltekere eller gamle, bleikfeite griser. Dette innsaa jeg idet en amerikansk guttegjeng, kanskje ti i tallet, i begynnelsen av de tredve, vandrer inn i baren min. Alle var de i bar overkropp, halvkvapsete, bleke og med ujevn, type jeg-har-sloss-med-en-gressklipper-haarvekst paa bryst og mage. I og med at jeg er eneste kvinnelige tilskudd i baren, fikk jeg fort smake paa de vel innoevde sjekkereplikkene. Huff! Naar var sist noen av dere tok tak i en bartender, gne deres svette kropp inntil han/henne og proevde inntenst aa overbevise denne om at et bilde var alt som skulle til for aa redde dagen?? Jeg takket uansett pent nei til fotoshoot, men ettersom dette ikke hadde noen effekt, endte det hele med at min sjef, Enrique maatte ta frem de store bokstavene...! Det var jo litt stas da. Foelte meg veldig beskyttet ;)
Saa hadde jeg altsaa slaatt meg til ro med at det ikke kunne bli stort verre. Jeg tok saa smertelig feil!! Naa begynte de aa danse! Gud i himmelen, hjelpe meg!! Ettersom dansekunskapenevar heller daarlige, fikk jeg og mange andre oss en god, god latter, og opptil flere ganger den kvelden hoerte jeg en mumlende lyd fra Enrique´s munn;..."Fucking assholes!...".

Slik er det altsaa aa vaere bartender paa en strand i Monterico. Naa har jeg selvfoelgelig glemt aa nevne at det er for det aller meste bare veldig moro. Baade jobben i seg selv, og folka jeg jobber med. Vi har mye moro, ja!

Haaper alle dere der hjemme, eller hvor dere maatte befinne dere, har det knallbra og superbueno. Det har hverfall jeg!

Antigua querida!

Jeg vil fortelle dere litt om denne magiske vulkanbyen...

Antigua ligger midt mellom et knippe vulkaner midt i landet (Jeg befinner meg fortsatt i Guatemala).

For dere som hadde glden av aa dele opplevelsene av den cubanske byen Trinidad sammen med meg, kan se for dere nettopp Trinidad. Minus det evige turist-jaget, dvs. mesteparten av turismen her er backpackere og det gjoer noe med stemninga! Og pluss en mengde koselige, vannvittig innbydende kaféer ( som for min del har resultert i en kaffe-avhengighet som ikke ligner grisen!!) og barer og resturanter. Overlalt lukter det nam-nam av enten en vellgaet kopp kaffe, en deilig matrett, eller rett og slett bare oser av sjel og sjarm!!

Over: Antigua-gate. Skjekk vulkanen!!

Under: Den kjente og kjaere arken i hovedgata..



Jeg har altsaa befunnet meg i denne byen i en uke naa. Paa fredag baerer det tilbake til Monterico for helga, for aa jobbe, men saa tipper jeg at det blir aa tilbringe neste uke her igjen.

For en gangs skyld var ikke nyttaarsaften et evig jag og mas etter den ultimate festen. Den ultimate festen kom til oss. Vel...vi begynte kvelden i kjent Nesodden-stil. Hver vaar baerepose med drikke bare vi med oss til det vi trodde skulle bli en heidundranes nyttaarsfest, hos min nyanskaffede venn, Joaquin. Men, ogsaa i kjent Odden-stil, viste det seg at festen ikke akkurat hadde naadd klimaks (vi var de eneste som hadde dukka opp...!) Dermed gikk turen til utestedet, La Sala, hvor vi inntok en "eksklusiv" nyttaarsmiddag (pizza). Men saa begynte moroa. Foerst var det gratis drinker paa taket hvor vi bor, hvilket foerte til at vi tok turen innom hostellet opptil flere ganger iloepet av kvelden ;) Paa La Sala var det live-konsert med noe av det festeste av live-musikk jeg har overvaert paa lenge! Bandet spilte bokstavelig talt hele kvelden, da jeg kasta inn hanndkleet klokka halv 4 spilte de fortsatt, og det var intet som tydet paa at konserten naermet seg slutten. WOW!! Klokka 12 samla alle seg i by-parken, hyggelig!!

Jeg har som dere kanskje har faatt inntrykk av kosa meg gloegg ihjel den site uka. Her kommer noen bilder av noen av hoeydepunktene.

Kos paa El Cielo, hvor foroevrig de resterende medlemmene av BuenaVista Social Club spiller hver onsdag. Skal dit sporenstreks denne oppdateringa er ferdig!















Kos paa vannpipe-bar, Gaia!

Klimpring i parken. Til venstre sitter Saúl og koser med vofsen sin Rex (kreativt...)

Solnedgang-watching fra Café Sky. Hyggelig!!