Etter aa ha vasket av oss all sanda og pakket ned sommerklaerne, var det tid for aa reise videre. Sakte men sikkert opp i hoeyden. Fra Huacachina gikk turen til Arequipa. Den byen viste seg aa vaere rett og slett fantastisk! Det som skal til, er tydeligvis haugevis av koselige kaféer og resturanter, en bra park i midten og god atmosfaere!! Herlig! I Arequipa mekka jeg aa sperre kortet til Kris, saa oekonomien har skranta litt de siste ukene...Velvel... Allikevel strakk budsjettet langt nok til at det ble en aldri saa liten impulsiv ullgenser-shopping! Erica ble i loepet av en time innehaver av to nye, relativt kule ullgensere. Pluss et par dusin sokkepar og en Inka-Kola t-skjorte som den gode pris-dealer jeg er, fikk paa kjoepet ;)
Og man maa jo ikke tro at det var forgjeves! Neste by paa ruta var nemlig Cuzco. Vi kjopte billetter til en buss som skulle gaa klokka sju om morgenen. Og hva er vel ikke bedre da, enn en tur paa fylla siste kveld?? Smart, jenter...Det ble en interessant busstur...
Og man maa jo ikke tro at det var forgjeves! Neste by paa ruta var nemlig Cuzco. Vi kjopte billetter til en buss som skulle gaa klokka sju om morgenen. Og hva er vel ikke bedre da, enn en tur paa fylla siste kveld?? Smart, jenter...Det ble en interessant busstur...
( Opplagte og klare for 10 timers busstur, jenter?...Ikke?...)Saa, etter 10 timer i buss, og et pa brekninger senere var vi vel fremme i Cuzco, 3.400 m.o.h. Vi praya en taxi til det eneste hostellet vi visste om i byen, Loki. Men noen skyss til doera ble det ikke. Loki ligger oeverst paa byens lille aas, saa det ble en hesblesende trappetur paa tuppene i den tynne fjell-lufta. Pes! Men hoeyden blir man vant til. Dessuten er Cuzco noe av det nydeligste jeg har sett! Minner svaert om en sveitsisk fjell-landsby. Det er nesten saa man forventer aa se jodlende gjetergutter i semsket skinnshorts...Men jeg maa jo si at det er en viss majoritet av floeytespillende lama-gjetere i poncho. Akk, ja..Saa var vi jo ikke i Sveits, heller...
Her i Cuzco bor vi ogsaa paa et av de nydeligste hosteller jeg har sett i mitt liv! Loki viste seg aa vaere en perle! Og tenk! De har urtehage her, med mint og alt! Dessuten er dusjen varm varm varm, og sengene smoothe, saa da blir det ikke stort bedre, nei :D
Her i Cuzco bor vi ogsaa paa et av de nydeligste hosteller jeg har sett i mitt liv! Loki viste seg aa vaere en perle! Og tenk! De har urtehage her, med mint og alt! Dessuten er dusjen varm varm varm, og sengene smoothe, saa da blir det ikke stort bedre, nei :D
(Erica, tapper og hesblesende opp trappa til Loki)Det var her fra Cuzco at vaare eventyr i Andes skulle begynne. Onsdag morgen bar det avsted opp i fjellom. Andesfjellene, ja. Jeg husker mitt foerste moete med denne groenne fjellheimen. Det var da jeg leste Don Rosas fantastiske historier om Onkel Skrue paa eventyr, paa jakt etter en eller annen skatt. Jeg kan ikke ha vaert store klumpen, for jeg husker at foettene dinglet loest i lufta ned fra do-setet. Men saa kom altsaa den dagen da jeg skulle ut paa egne eventyr i disse fantastiske, mektige fjellene!
(Tenk, saa bli kan man vaere, tross vannblemmer og nesten 12 tilbakelagte kilometer. Ja, det er nordmann (evt -kvinne), det!)
(Hele gjengen samla. Siden 3 av 5 menn paa laget bar navnet Felipe, kalte vi likesaagodt gruppa for nettopp Team Felipe ;) F.v. Felipe, Felipe og Patricio fra Ecuador, Tuppene fra Europa, Cesar, Mercedes og Josefina fra Argentina. Foran sitter Naomi og Michael, arkeologene, sammen med guiden vaar, Pio.)Fire dagers trekking. Det var rett og slett fantastisk! Gruppa vaar var vi ogsaa heldige med: Tre toeffe gutter fra Ecuador, en soeskenflokk fra Argentina og et arkeolog-ektepar fra Australia/ Japan, som nok hadde den mest intense lidenskap for gammel stein, jeg noensinne har sett. Dag 1 var ganske chill, bare noen timers vandring. Selvfoelgelig med mange foto-stopp og noen ekstra minutter aa vente paa at arkeolog-ekteparet skulle ta 50 bilder til av diverse inka-rester...Dag 2 derimot var ikke snill mot foettene. 12 km og 2000 meter stigning er ikke bare blaabaer... Etter aa ha naadd maalet, 4200 meter, endte dagen i teltet. Saare foetter, musker og et knippe vannblemmer. Men som man sier; Ut paa tur, osv...
Dag 3 og 4 var lettere, uten at gnagsaar og stive muskler ble noe bedre av den grunn. Alt i hop var det en hard tur. Men saa utrolig verdt det!!! Det er virkelig noe av det mest vanvittige jeg har gjort i mitt liv! Jeg er saa stolt og glad! Og for de som maate undre, saa ja; Andesfjellene er verdt strevet! Saa vakkert og nydelig. Ja, herligheten, altsaa ;) Jeg gikk for det meste alene, disse fire dagene. Dannet paa en maate hovedtroppen for meg selv, mellom de eplekjekke Ecuador-gutta (som til stadighet laa et par timer foran oss andre), og baktroppen (resten). Ingen likte seg visst i mitt tempo. Dermed ble det mye tid til dagdroemming og immaginaer skattejakt paa Erica. Hvilket eventyr! Pluss at jeg jo ble utnevnt til gruppas toeffeste jente. Det kan man like ;)
Og saa maa man jo ikke glemme selve maalet med hele turen; Machu Picchu. Det var store saker, det! Jammen trodde jeg arkeolog-paret skulle faa hjerteinfarkt, men heldigvis gikk det bra. Nikkende og smilende fikk vi etterpaa se gjennom alle de 500 bildene av stein stein og atter stein. Mektig!
Dag 3 og 4 var lettere, uten at gnagsaar og stive muskler ble noe bedre av den grunn. Alt i hop var det en hard tur. Men saa utrolig verdt det!!! Det er virkelig noe av det mest vanvittige jeg har gjort i mitt liv! Jeg er saa stolt og glad! Og for de som maate undre, saa ja; Andesfjellene er verdt strevet! Saa vakkert og nydelig. Ja, herligheten, altsaa ;) Jeg gikk for det meste alene, disse fire dagene. Dannet paa en maate hovedtroppen for meg selv, mellom de eplekjekke Ecuador-gutta (som til stadighet laa et par timer foran oss andre), og baktroppen (resten). Ingen likte seg visst i mitt tempo. Dermed ble det mye tid til dagdroemming og immaginaer skattejakt paa Erica. Hvilket eventyr! Pluss at jeg jo ble utnevnt til gruppas toeffeste jente. Det kan man like ;)
Og saa maa man jo ikke glemme selve maalet med hele turen; Machu Picchu. Det var store saker, det! Jammen trodde jeg arkeolog-paret skulle faa hjerteinfarkt, men heldigvis gikk det bra. Nikkende og smilende fikk vi etterpaa se gjennom alle de 500 bildene av stein stein og atter stein. Mektig!
(Svette, digge, slitne og blide. Endelig framme ved maalet. Machu Picchu. Storartet, eller hva?? Dette bildet har jeg gledet meg til aa vise dere, kan dere tro! Jeg er vanvittig stolt, og haaper dere ogsaa er litt stolte av meg..)
(Smiiiil!!)
(Tuppene sammen med Ecuador. Hyggelig!!)
(Sliten, ja!! Vente paa toget heimat til Cuzco i en by som ikke ga noen mening, Aguas Calientes..)Det ble en stille togtur hjem...
De neste dagene blir aa slappe av, drikke mer te med mint, pleie gnagsaar og viktigst av alt; nyte livet enda mer! Tror nesten ikke det er mulig aa kose seg mer enn jeg gjoer naa!
Haaper alt er bra med dere der hjemme. Hoerer vaaren har begynt aa liste seg saavidt inn i livene deres igjen! Tenk, snart kommer jeg hjem! Savner dere...
No hay comentarios:
Publicar un comentario