Det kom til et punkt der det bare var en uke igjen av min lange, fantastikse reise! Jeg forflyttet meg fra tidenes kjipeste hostell til et av verdens nusseligste, tok farvel med noen og knyttet noen siste vennskapsbånd helt på tampen. Hyggelig!
Den site uka gikk mest med til å spankulere rundt i Buenos Aires vakre gater, drikke kaffe og rett og slett nyte! De siste intrykkene måtte suges inn for alt de var verdt. Et siste par "must-do's" ble det jo også tid til. Jeg tok med meg to norske tupper, tone og Anniken og dro rett og slett på fotballkamp! Det var Boca, Argetninernes yndlinger, som spilte mot Véles. Skal si det ble heftig! Selv jeg, som aldri har brydd meg stort om sporten, ble høyst engasjert og hoppet og sto i mens jeg lærte meg mange nye fine banneord fra kara bak meg på tribunen. Her snakker vi ditt og datt -til mora di, og diverse handlinger mot indre organer..Akk, ja..Moro var det lell.
Vi fikk også med oss litt tango, og litt mere rødvin, og selvfølgelig en siste biff. Jeg hooka opp med Mari igjen, og sammen gikk vi akkurat glipp av en Yann Tiersen konsert. ikke akkurat med verdens minste margin, det viste seg nemlig at jeg hadde undervurdert hans popularitet sterkt! Vi kom dit idet det skulle begynne, men det var
Så kom den aller siste dagen. Jeg rakk og skjekke ut vintage-kjøpesenteret ta farvel med Maya, og spise en siste deilig is på Freddo. Virklelig; den isen er ene og alene verdt å reise til Buenos aires for! 1. bud ved evt reise til Buenos Aires altså...Freddo-is!!!
Min siste venn som fortsatt befant seg i Buenos Aires, var Tony. Dermed gikk vi to til den deilige kubanske baren Rey Castro for en siste argentinsk kaffe, før det var tid for å sette seg i taxien til flyplassen. På tross av Tonys gode forsøk på å roe meg, var jeg nervøs ut av alle perspektiver. På magisk vis fikk jeg allikevel med meg alt rakset mitt og så, noen minutter senere, var jeg på vei hjem. Så ble det litt drama...Jeg sto og nynnet for meg selv i innskjekkingskø, da det plutselig slår meg hva som ligger i topplokket på sekken; Coca!! Shit, det hadde jeg helt glemt. I Andes drakk og tygde vi Coca for å gardere oss mot den tynne lufta, og i Peru er dette selvfølgelig helt lovlig. Da det slo meg at jeg har hadde krysset opptil flere landegrenser og nå var i ferd med å nærme meg gretne narko-hunder med en diger pose Coca i sekken, begynte fingrene å riste litt ekstra. Det hele endte med at jeg rett og slett tok med meg hele sekken inn på en liten do (det var litt av et prosjekt!) og fikk lurt posen ned i søpla. Jeg fortet meg å skjekke inn og komme meg gjennom sikkerhetskontrollen før evt vaskedamene tømte den fordømte narkotikaen utover gulvet..Huttetu!!
En liten time senere satt jeg på flyet, og så det latinamerikanske kontinentet forsvinne under meg. Da kom det noen tårer lurende ut av øyekroken, gitt.
Ved min side på flyet satt en diger transvestitt, som tok seg vel til rette på det som strngt tatt må sies å være min side av fotplassen. Dette i kombinasjon med at setet mitt ikke lot seg lene tilbake, ble dette en flytur uten så mye som et minutts søvn! Det ble 13 timer, med et knippe filmer, masse tomatjuice og en liten klatreekspedisjon over en diger sovende transe, da blæra ikke klarte å holde seg lenger.
Paris var en heller uinteressant opplevelse. Åtte timer, ingenting å ta seg til, hvilket førte til upassende sovemerker i trynet og en helt ny forståelse av avgangs-skjermene. Utrolig hva som kan bli spennende i en desperat situasjon ;)
Så, endelig skulle jeg sette meg på det siste flyet som skulle ta meg helt hjem til Oslo. Her ble det heller ikke noe søvn, da jeg satt konstant i 2 timer og et kvarter og trippet av glede over de gjensynene jeg snart skulle gjøre!
Idet jeg svingte ut av glassdørene på Gardermoen, kommer 6 hoppende glade tupper med flagg og norsk melkesjokolade mot meg! Og mamma da såklart. Sammen tok vi nok opp både all plass og oppmerksomhet i ankomsthallen. Åh, så hyggelig, skal si jeg ble rørt!
Dagen etter var det tilbake på jobb, og det var så vanvittig herlig å se alle barna igjen!
På fredag samlet alle vennene seg i huset til Julia, og ropte "Velkommen hjem!!", da jeg kom inn til det jeg trodde var et enkelt vhorspiel med jentene. Gode gud, jeg følte meg voldsomt populær!
Så nå er jeg altså hjemme, trygt på norsk jord. Det har vært en herlig tur med gode erfaringer i fleng, og jeg gleder meg veldig til å legge ut på en ny ferd. Men så skal det også sies at det er herlig å være hjemme igjen! Som man sier; Borte bra, men hjemme best :)
Håper bloggen har vært hygglelig å lese, selvom jeg vet at oppdateringene ikke kom så hyppig som man kanskje skulle ønske. Det har vært moro å skirve den, og jeg sier fra den dagen det blir nye eventyr å lese om!
Klemmer fra Erica som er hjemme igjen...
(Tuppene og kongressen.) 
