Sand og lange bussturer...

Saa var tuppene paa tur igjen. Etter aa ha kommet over sjokket av ku-hjerne-middagen, var magene klare for en busstur. Foerste busstur fra Lima tok vi til Pisco. Pisco er det vel ikke stort aa si om, annet enn at vi befant oss der paa en soendag; den faste kake-dagen. For snaker en maaned siden, sluttet nemlig Kris aa roeyke. En soendag etter en litt hard loerdagskveld for lungene i Antigua. Dermed er det jubileum hver soendag, og til vaar store glede er de glad i prima kake i dette landet. Peru altsaa...

Saa, etter en tur paa beachen og et digert kake-stykke, dro vi videre til Ica, og oasen Huacachina. (Ica er en by midt i oerkenen, og fem minutter uttafor ligger den lille oasen Huacachina) En pytt med vann og et knippe hus omkring og utafor det; masse masse sand!! Og jommen moette vi ikke kjentfolk der, midt i sanda? Vel, et ansikt var hvertfall kjent, og tre andre snakket et spraak jeg dro kjensel paa. I Huacachina moette vi altsaa Lars fra Odden og hans reisefoelge. Den kvelden ble det halvgod BBQ paa hotellet, som foroevrig foerte til matforgifting for baade Kris og Lars' del. Men dog, det var veldig hyggelig aa snakke norsk igjen, og det ble noen trivelige dager i sandriket...

Det som fikk oss (og alle andre som tar turen) til aa dra til Huacachina var ryktet om sand-boarding...Selvfoelgelig tok vi brettene fatt og proevde oss. Eplekjekke Erica trodde dette skulle bli lett match, etter flere aar paa snoe-fjoel, men der tok hun skammelig feil. Sand oppfoerer seg nemlig ganske anderledes enn snoe...Jaja, det var moro lell. Kanskje spesielt p.g.a. oekenbilen vi raana rundt i i to timer, og solnedgangen som var saa vakker der, mellom sand-dynene... Men en ting vil jeg ha sagt; Sandboarding betyr sand i trusa, og i andre mer moerklagte omraader av kroppen. Dere som har hoert meg klage paa en sand-strand, kan jo bare tenke dere. Men som jeg til slutt klarte aa overbevise meg selv om: Sanda baade her og der, utgjorde jo paa sin spesielle maate, halve moroa ;)

Oerken-raanings. Ja, det var noe anent enn aa sladde inn paa Big-Bite en kald novemberkveld det ;)

"Kris?? Spiser du sand? Har du sand i trynet? Har du sand i *****?"

Aa vandre med ei fjoel i armene, var unektelig litt rart, med tanke paa at jeg hadde pa meg shorts, stoffsko og at det var tonnevis med sand rundt meg paa alle kanter. Minte liksom ikke helt om Hemsedal...(?)

Ja...hva kan jeg si?

Man kan vel si at svoemmehuden fra forrige uke er saa godt som toerket ut og forduftet naa?

Fra Huacachina tok vi turen til Arequipa, hvor vi er naa. Det ble en laaang tur, da Peru jo unektelig er noe stoerre enn Guatemala. Men hva er vel bedre, naar man skal sitte paa buss i 15 timer, enn aa drikke seg godfull foerst? Fnisete og fine satte vi oss til rette. Kris putta i meg noen piller, og med "Shine On You Crazy Diamond" paa repeat pa oeret, sovna jeg som en baby, og naar jeg vaakna igjen var vi framme, gitt! Saa enkelt kan det altsaa gjoeres, selvom det maa sies at det ikke akkurat var planlagt ;)

Her i Arequipa bli vi et par dager, saa gaar turen videre opp i fjellom...

Stay tuned!!